Finn Kalvik – Feriebrev

Finn Kalvik med Øystein Sunde & Lillebjørn Nilsen – Feriebrev (Singel) – Release 10. Mai 2012

Finn Kalvik med Øystein Sunde & Lillebjørn Nilsen - Feriebrev GAMLE VISEVENNER I STUDIO FOR FINN KALVIKS NYE SOMMERSINGEL.
Finn Kalvik er selve Sommersangeren. Det ble påpekt av en av hans fans under en konsert for to år siden. Det ble startskuddet for Kalviks nye album, «Sommersangeren», som slippes fredag 8. juni. Albumet har syv helt nye og syv gamle sommerinnspillinger fra de siste 12 årene – alle med produsent Stein Berge Svendsen.

Blant de helt nye innspillingene er en helt ny versjonav «Feriebrev» – en veldig lite kjent Kalvik-sang som aldri har vært ute på album, kun sluppet som singel i 1974. Med seg på «Feriebrev» har han fått sine gamle venner fra den tiden, Øystein Sunde og Lillebjørn Nilsen – og den svenske fløytisten Björn J:son Lindh som for mange er kjent fra «One Night in Bangkok» fra musikalen Chess.

iTunes
Spotify
WiMP

Sommersangeren

Ideen til denne plata fikk jeg av en eldre mann som kom bort til meg etter en konsert i Kragerø for et par sommere siden. Han stoppet meg på vei inn i garderoben og sa; “Finn, hvorfor samler du ikke alle sommersangene dine på én plate? Du er jo selveste sommersangeren, du”! Jeg gikk “rett i taket” fordi jeg synes det var en kjempeidé. Bare noen dager senere kjøpte jeg domenet “Sommersangeren” og bestemte meg for å samle alle låtene med sommer-tema på én CD. På 60- og på 70 tallet var ikke alltid studioteknikken helt på topp , så flere av låtene jeg spilte inn i den perioden, bærer desverre litt preg av dårlig lyd. Noen bærer også preg av hastverksarbeide pga. trangt innspillingsbudsjett. Det er derfor jeg har spilt inn flere gamle sanger på nytt igjen!

Det var spesielt to låter jeg var ute etter å få rettet opp en gang for alle, og det var “Fred og frihet” og “Feriebrev”.

Det var utrolig fin feeling å få spilt disse låtene inn på nytt, med dagens teknologi. Det var også svært hyggelig å ha med gamle venner i studio. Bjørn J:Son Lindh spiller fløyte på “Feriebrev”, Øystein spiller gitar og synger, og Lillebjørn spiller Ukulele og munnspill og synger i refrengene. Med de nye arrangementene på denne plata føler jeg at disse sangene endelig kommer til sin rett.

Men jeg ville også ha med en nyskrevet låt. Jeg hadde begynt på en ny sommerlåt våren 2011, og var ferdig med melodien og teksten til det første verset, og hadde også melodi til refrenget, men ikke noe mer. Jeg manglet flere vers. Jeg ringte Øystein og spurte om han hadde lyst til å hjelpe meg med å skrive låta ferdig, og det svarte han ja til.

I september dro jeg opp til ham på Skarnes, og sammen snekret vi låta ferdig. Vi kalte den for “Sol inne, sol ute”. I studio spiller Øystein gitarer mens Lillebjørn trakterer munnspill og Ukulele.

“Skogens sang” er en hyllest til min gitarmentor; Bert Jansch som døde i oktober 2011. Han lærte meg denne låta ute på landsbygda i Sussex sommeren 1972.

Ved siden av de nye innspillingene på dette albumet har jeg også med syv kjente sommerinnspillinger fra de siste 12 årene. “Badedammen” er en av de beste låtene fra 2010-albumet “Neste stasjon Grorud” med Erik Fosnes Hansens sarte og vakre tekst. Den fortjener så absolutt å være med på denne samlingen.

Jeg valgte også å ta med yndelingslåta mi med Cornelis Vreeswijk som er “Veronica”, som jeg oversatte vinteren 2011. Hvor ofte har jeg ikke gått hvileløst rundt I Oslos gater en stille sommernatt og sett etter gammelkjæresten min….

Til slutt, en takk til alle dere som fortsatt dukker opp på konsertene mine og som fortsatt finner noe å gripe tak i når dere hører gamle og nye sanger fra denne “middelaldrende” trubadurs til tider litt vemodige stemme.

“Du kan ikke måle tiden I tommer og meter,
og livet er et glimt imellom to evigheter”

Riktig god sommer

Vennlig hilsen
Finn Kalvik

Inger Hagerup – Min åndelige mor

Dette kapittelet om Inger Hagerup kom ikke med i boka: «Uten skam og mening» fordi det lå litt for langt fram i tid. Det ble første gang publisert i A magasinet i 2010.

 

Min åndelige mor

Mitt første møte med Inger Hagerups diktning, var i norsktimen gjennom min norsklærer Fru Garbo. Jeg gikk på språklinja på Sofienberg videregående skole og hadde stint av norsktimer i uka.

Jeg hadde kjempeproblemer med ortografien, så alle mine stiler var illrøde som raserte rose-bed etter at fru Garbo hadde senket meg og karakteren min med søkke og snøre, med rødblyanten sin. ”Bra innhold Finn, men ortografien er bånn i bøtta”, var hennes faste kommentar. Les videre